Etter at Holmestrand Kommune kjøpte området fra Dunkebekken til Melkefabrikken av Botne Kommune i 1942, og som ble bekreftet i en kongelig resolusjon av 26.april 1946, ble det etablert en lang rekke boliger i området.
I 1946 – 1947 bygget AS Nordisk Aluminiumsindustri byggene i Skolegaten.
Holmestrand og Omegn Boligbyggelag ble etablert i 1948, og de første boligene som boligbyggelaget bygget var Backersgate 19 og Hagemannsveien 12. Deretter ble Backersgate 18 (Åttetoget) bygget og utover i 1950 årene ble også 4 manns boligene i Hagemannskogen bygget, samtidig som byggingen av eneboliger på Bedehussletta tok fart.
Størstedelen av Holmestrand befolkning hadde dermed bosatt seg i dette nye boområdet i løpet av få år.
Mange hadde hobbyfiske som en viktig matauk, og mange hadde prammer eller sjekter som de brukte til å fiske fra. Det var ingen faste båtplasser denne gangen, men kloakkmoloene, som det var flere av, ble brukt som provisoriske brygger.
I 1956 satte formannskapet ned en komité som skulle utredet mulighetene for å få lagd en båthavn.
I protokollen fra det første møte 16. oktober 1956, leser vi:
”Konstituerende møte i den av Formannskapet valgte Komité til å utarbeide plan m.v. for en eventuell båtplass – småbåthavn i Hagemannskogen.
Tilstede var: Claus Marcussen, som ble valgt til formann, Finn Røed – nestformann, Fr. Hegtun og Gustav Bjercke som ble valgt til sekretær. Einar Gustafson hadde meldt forfall. Adjunkt Løvdal likeså, han var syk.
Formannen refererte skriv fra Formannskapet, Holmestrand Båtforening og byingeniøren.
En diskuterte muligheter får å skaffe midler til en forlengelse – utvidelse av den kloakkmoloen som allerede nå nyttes som provisorisk båthavn.
Komiteen fant det fordelaktigst å avertere i byens to aviser: ”De som er interessert i båtplass ved planlagt molo utenfor Hagemannsveien 29 og 31, bes melde seg til sekretæren G. Bjercke i den av formannskapet nedsatte komité”.
Det var enighet om å søke samarbeid med NAI, men en venter med å innlede dette til behovet for båtplasser er klarlagt.
Hegtun og Gustafson skal måle dybder der en har planer om molo, og likedan sette opp en tegning av prosjektet.
Komiteen kan tenke seg en forlengelse av den nuværende ” kloakkmolo” med 30 m, samt en vinkel ”T” med hver arm ca 15 m.
Når disse ting er brakt på det rene, vil formannen sammenkalle til nytt møte.”
Møteprotokollen er signert av Claus Marcussen, Fr. A. Hegtun, F. Røed og Gustav Bjercke.
Det ble holdt flere møter våren 1957 og på et møte 14.02. ble det lagt fram et kostnadsoverslag på kr 58 000. Dette skulle dekke en forlengelse av kloakkmoloen med 50 meter, med en utfylling på tvers av denne på 60 meter. Dertil fra endepunktene fra denne 20 meter fylling som skulle gå noe vestover for å lukke båthavnen noe. Det ble bestemt å forhøre seg om hvor mye kommunen kunne dekke av kostnadene til utbedring av kloakkmoloen, og så søke bensinavgiftsfondet og Havnedirektøren om bidrag.
I 1958 kom det henvendelser fra andre beboere i området om at komiteens plan til løsning ikke var god nok. På et møte hos Claus Marcussen 3. oktober var komiteen samlet og der var også Sverre Syversen som hadde reist kritikken invitert. Komiteen fant ikke å kunne imøtekomme forslaget fra Sverre Syversen om at de burde forlenge kloakkmoloen med ytterligere 25 meter, da rørene alt var lagt ned og påfyllingen var begynt.
I løpet av 1959 ble moloen – båthavna – gjort brukbar med båtfester og gangvei for ca 40 båter (19 prammer, 8 prammer med motor og sjekter, samt 12 – 14 motorsnekker). Arbeidet ble utført som dugnad, i alt 900 dugnadstimer. Det var opptil 18 mann i arbeid enkelte dager, men som regel ca 12, vesentlige interesserte båteiere, men også andre interesserte var med på jobben. Dunkebekk Vel var nå etablert og hadde overtatt arbeidet med å få etablert båthavn. Sverre Syversen var leder av velforeningen og en drivkraft i arbeidet med moloen.
Fredrik Wethal og Rudolf Reirsen på dugnad.Kranselaget ble holdt ombord hos Sverre Syversens båt den verste regnværskvelden sommeren 1959, en av dagene før Nordiskferien begynte.
Båtplassene ble foreløpig fordelt (trekning). Når moloen skulle videre utbygges ville de som nå har fått plasser, få være med i trekningen igjen, da en måtte regne med at det ble bedre plasser og dypere vann etter som moloen vokste utover i østlig retning.
Sverre Syversen hadde i samarbeid med byingeniøren utarbeidet overslag over småbåthavnens kostnader. Overslaget ble på kr 98 100. Søknad om bidrag fra bensinavgiftsfondet ble sendt, men nye anlegg kunne dessverre ikke komme i betraktning.
I 1960 ble det gjort store forandringer i moloen. Sverre Syversen hadde fått tak i noen jernbaneskinner fra NSB og det ble anlagt en skinnegang som en kunne kjøre vagger med stein på for å foreta utfylling. Det ble skaffet mye fyllmasser fra kommunen og Vestfold veivesen. Fra kommunen kom det stein fra fjellrensingen på Nyveien og fra Ilestuesvingen, og fra veivesenet flere tusen kubikkmeter jordmasser. Massene ble brukt til utfylling av området øst for borettslaget i Hagemannskogen mot sjøen.
De første 30 meterne av søndre molo ble nå bygget ut i full bredde, slik at den kunne være tjenlig som badebrygge.
Det ble videre avholdt møter med representanter fra formannskapet vedrørende den videre utbyggingen av båthavna, samt disponering av midlene fra bensinsavgiftsfondet som hadde bevilget kr 49 000,00.
Fra Olav Klyve AS ble det innhentet anbud på støping av forstøtningsmur på nordre molo, som kostet kr 29 960,00. Sammen med kostnader til etterfylling av masse og stor stein, pluss kostnader til peling og lignende ble kostnadene totalt på kr 54 960,00
Fredrik Wethal og Rudolf Reirsen på dugnad.
I 1962 ble det anlagt skinnegang og tralle til slipp og etter hvert lysarmatur og stolper på nordre molo, samt vannanlegg med slanger.
Fina bensinstasjon kom i drift (1965 – 1969), bestyrt av Tore Poulsen og senere Totten Kristofersen.
Daværende sekretær, Gustav Bjerke, roste i sin årsberetning 1967 formannen Sverre Syversen spesielt for det arbeidet han hadde lagt i oppbyggingen av småbåthavna. Bjerke skrev: ”Uten ham og hans aggressive aktivitet ville det ikke vært mulig for Dunkebekk Vel å skaffe mengder av fyllmasse. sviller m.m. til mildt sagt minimale omkostninger”.
På slutten av 60-tallet ble bobleanlegget satt i gang og flere båteiere kunne glede seg over utvidelse av småbåthavna med en flytebrygge.
I 1971 kom det i stand en overenskomst mellom Dunkebekk Vel og Holmestrand Havnevesen angående overdragelse av småbåthavna i Hagemann. Båtopplagsplassene skulle disponeres av velforeningen, og denne forpliktet seg til å holde alt i forbindelse med opplaget og opptaket i orden. Opplagsavgiften skulle tilfalle velforeningen. Velforeningens medlemmer bosatt i Holmestrand skulle ha fortrinnsrett til båtplasser, men utdeling og fordeling skulle foretas av Havnevesenet.
Ordningen med kontaktmann kom i stand, og denne har i oppgave å framlegge for Havnestyret saker som vedrører båthavna, vedlikehold, ettersyn, etc. Hans Gunnar Jahre ble valgt som første kontaktmann med Anton Hansen som varamann.
Overdragelsen ble endelig vedtatt på ekstraordinært årsmøte på Gjestgiveriet 19. november 1971. Dette var slutten på ”Sverre Syversen-epoken” som hadde vært formann siden 1959.
Tom Amundsen, Holmestrand Museumsforening.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar