-

2011-06-01T04:12:00.001-07:00

Siden har flyttet til http://holmestrandmuseum.wordpress.com/

Ytre vedlikehold av Nils Kjærsgate 4.

2011-05-31T05:19:00.000-07:00

Det hele startet med at ved hjelp av Vestfoldmuseene hjalp oss til å få sysselsettingsmidler fra Kulturdepartementet høsten 2009. Vi fikk arkitektfirma Bjerknes og Kristensen, til å lage en dokumentasjon om museumsgårdens tilstand, og det var bedrøvelig lesing.

Vi har nå fått gjort i stand grunnmuren og laget en ordenlig drenering rundt huset. Trappehus som var siget opptil 14 cm er rettet opp og det er laget grunnmur til trappehuset mot Rådhusgaten. Det er også laget en ny kjellernedgang, slik at kjelleren kan benyttes. Parkanlegget rundt museumsgården er satt i stand igjen. Totalkostnaden for dette ble ca kr 1,1 mill. som er delvis finansiert med låneopptak ved siden av tilskuddet fra Kulturdepartementet på kr 400 000. Arbeidet som gjenstår er å få restaurert resten av kledningen og vask og maling av huset. Det er også ønskelig å få fjernet asfalten i Nils Kjærsgate for å få fram brosteinsleggingen igjen.

Søker blogger til museum!

2011-01-13T14:26:00.000-08:00

Holmestrand museum søker en eller flere medlemmer som kunne tenke seg å skrive på bloggen.

*Skriv så ofte du vil
*Skriv om Holmestrand-relatert historie
*Er du ikke medlem kan du alltids melde deg inn.

Send e-post til holmestrand.museum@gmail.com

Historien om bygging av Hagemannsmoloen.

2010-09-27T02:58:00.000-07:00

Etter at Holmestrand Kommune kjøpte området fra Dunkebekken til Melkefabrikken av Botne Kommune i 1942, og som ble bekreftet i en kongelig resolusjon av 26.april 1946, ble det etablert en lang rekke boliger i området.

I 1946 – 1947 bygget AS Nordisk Aluminiumsindustri byggene i Skolegaten.

Holmestrand og Omegn Boligbyggelag ble etablert i 1948, og de første boligene som boligbyggelaget bygget var Backersgate 19 og Hagemannsveien 12. Deretter ble Backersgate 18 (Åttetoget) bygget og utover i 1950 årene ble også 4 manns boligene i Hagemannskogen bygget, samtidig som byggingen av eneboliger på Bedehussletta tok fart.

Størstedelen av Holmestrand befolkning hadde dermed bosatt seg i dette nye boområdet i løpet av få år.

Mange hadde hobbyfiske som en viktig matauk, og mange hadde prammer eller sjekter som de brukte til å fiske fra. Det var ingen faste båtplasser denne gangen, men kloakkmoloene, som det var flere av, ble brukt som provisoriske brygger.

I 1956 satte formannskapet ned en komité som skulle utredet mulighetene for å få lagd en båthavn.

I protokollen fra det første møte 16. oktober 1956, leser vi:

”Konstituerende møte i den av Formannskapet valgte Komité til å utarbeide plan m.v. for en eventuell båtplass – småbåthavn i Hagemannskogen.

Tilstede var: Claus Marcussen, som ble valgt til formann, Finn Røed – nestformann, Fr. Hegtun og Gustav Bjercke som ble valgt til sekretær. Einar Gustafson hadde meldt forfall. Adjunkt Løvdal likeså, han var syk.

Formannen refererte skriv fra Formannskapet, Holmestrand Båtforening og byingeniøren.

En diskuterte muligheter får å skaffe midler til en forlengelse – utvidelse av den kloakkmoloen som allerede nå nyttes som provisorisk båthavn.

Komiteen fant det fordelaktigst å avertere i byens to aviser: ”De som er interessert i båtplass ved planlagt molo utenfor Hagemannsveien 29 og 31, bes melde seg til sekretæren G. Bjercke i den av formannskapet nedsatte komité”.

Det var enighet om å søke samarbeid med NAI, men en venter med å innlede dette til behovet for båtplasser er klarlagt.

Hegtun og Gustafson skal måle dybder der en har planer om molo, og likedan sette opp en tegning av prosjektet.

Komiteen kan tenke seg en forlengelse av den nuværende ” kloakkmolo” med 30 m, samt en vinkel ”T” med hver arm ca 15 m.

Når disse ting er brakt på det rene, vil formannen sammenkalle til nytt møte.”

Møteprotokollen er signert av Claus Marcussen, Fr. A. Hegtun, F. Røed og Gustav Bjercke.

Det ble holdt flere møter våren 1957 og på et møte 14.02. ble det lagt fram et kostnadsoverslag på kr 58 000. Dette skulle dekke en forlengelse av kloakkmoloen med 50 meter, med en utfylling på tvers av denne på 60 meter. Dertil fra endepunktene fra denne 20 meter fylling som skulle gå noe vestover for å lukke båthavnen noe. Det ble bestemt å forhøre seg om hvor mye kommunen kunne dekke av kostnadene til utbedring av kloakkmoloen, og så søke bensinavgiftsfondet og Havnedirektøren om bidrag.

I 1958 kom det henvendelser fra andre beboere i området om at komiteens plan til løsning ikke var god nok. På et møte hos Claus Marcussen 3. oktober var komiteen samlet og der var også Sverre Syversen som hadde reist kritikken invitert. Komiteen fant ikke å kunne imøtekomme forslaget fra Sverre Syversen om at de burde forlenge kloakkmoloen med ytterligere 25 meter, da rørene alt var lagt ned og påfyllingen var begynt.

I løpet av 1959 ble moloen – båthavna – gjort brukbar med båtfester og gangvei for ca 40 båter (19 prammer, 8 prammer med motor og sjekter, samt 12 – 14 motorsnekker). Arbeidet ble utført som dugnad, i alt 900 dugnadstimer. Det var opptil 18 mann i arbeid enkelte dager, men som regel ca 12, vesentlige interesserte båteiere, men også andre interesserte var med på jobben. Dunkebekk Vel var nå etablert og hadde overtatt arbeidet med å få etablert båthavn. Sverre Syversen var leder av velforeningen og en drivkraft i arbeidet med moloen.

Fredrik Wethal og Rudolf Reirsen på dugnad.

Kranselaget ble holdt ombord hos Sverre Syversens båt den verste regnværskvelden sommeren 1959, en av dagene før Nordiskferien begynte.

Båtplassene ble foreløpig fordelt (trekning). Når moloen skulle videre utbygges ville de som nå har fått plasser, få være med i trekningen igjen, da en måtte regne med at det ble bedre plasser og dypere vann etter som moloen vokste utover i østlig retning.

Sverre Syversen hadde i samarbeid med byingeniøren utarbeidet overslag over småbåthavnens kostnader. Overslaget ble på kr 98 100. Søknad om bidrag fra bensinavgiftsfondet ble sendt, men nye anlegg kunne dessverre ikke komme i betraktning.

I 1960 ble det gjort store forandringer i moloen. Sverre Syversen hadde fått tak i noen jernbaneskinner fra NSB og det ble anlagt en skinnegang som en kunne kjøre vagger med stein på for å foreta utfylling. Det ble skaffet mye fyllmasser fra kommunen og Vestfold veivesen. Fra kommunen kom det stein fra fjellrensingen på Nyveien og fra Ilestuesvingen, og fra veivesenet flere tusen kubikkmeter jordmasser. Massene ble brukt til utfylling av området øst for borettslaget i Hagemannskogen mot sjøen.

De første 30 meterne av søndre molo ble nå bygget ut i full bredde, slik at den kunne være tjenlig som badebrygge.

Det ble videre avholdt møter med representanter fra formannskapet vedrørende den videre utbyggingen av båthavna, samt disponering av midlene fra bensinsavgiftsfondet som hadde bevilget kr 49 000,00.

Fra Olav Klyve AS ble det innhentet anbud på støping av forstøtningsmur på nordre molo, som kostet kr 29 960,00. Sammen med kostnader til etterfylling av masse og stor stein, pluss kostnader til peling og lignende ble kostnadene totalt på kr 54 960,00

Fredrik Wethal og Rudolf Reirsen på dugnad.

I 1962 ble det anlagt skinnegang og tralle til slipp og etter hvert lysarmatur og stolper på nordre molo, samt vannanlegg med slanger.

Fina bensinstasjon kom i drift (1965 – 1969), bestyrt av Tore Poulsen og senere Totten Kristofersen.

Daværende sekretær, Gustav Bjerke, roste i sin årsberetning 1967 formannen Sverre Syversen spesielt for det arbeidet han hadde lagt i oppbyggingen av småbåthavna. Bjerke skrev: ”Uten ham og hans aggressive aktivitet ville det ikke vært mulig for Dunkebekk Vel å skaffe mengder av fyllmasse. sviller m.m. til mildt sagt minimale omkostninger”.

På slutten av 60-tallet ble bobleanlegget satt i gang og flere båteiere kunne glede seg over utvidelse av småbåthavna med en flytebrygge.

I 1971 kom det i stand en overenskomst mellom Dunkebekk Vel og Holmestrand Havnevesen angående overdragelse av småbåthavna i Hagemann. Båtopplagsplassene skulle disponeres av velforeningen, og denne forpliktet seg til å holde alt i forbindelse med opplaget og opptaket i orden. Opplagsavgiften skulle tilfalle velforeningen. Velforeningens medlemmer bosatt i Holmestrand skulle ha fortrinnsrett til båtplasser, men utdeling og fordeling skulle foretas av Havnevesenet.

Ordningen med kontaktmann kom i stand, og denne har i oppgave å framlegge for Havnestyret saker som vedrører båthavna, vedlikehold, ettersyn, etc. Hans Gunnar Jahre ble valgt som første kontaktmann med Anton Hansen som varamann.

Overdragelsen ble endelig vedtatt på ekstraordinært årsmøte på Gjestgiveriet 19. november 1971. Dette var slutten på ”Sverre Syversen-epoken” som hadde vært formann siden 1959.

Tom Amundsen, Holmestrand Museumsforening.

Sommerferie

2010-05-24T23:16:00.000-07:00

Holmestrand Museumsblogg tar sommerferie til august, men kan ikke love å holde seg helt borte fra bloggoppdateringer frem til det. Blant annet vil det komme svar på den nyeste museumsquizen i begynnelsen av juni.

God sommer!

Museumsquiz 2.4 - svar: 2.3

2010-05-15T03:51:00.000-07:00

Museumsquizen vil bestå av tre spørsmål av gangen. Svarene på spørsmålene sendes inn på epost til oss sammen med navn og adresse: holmestrand.museum@gmail.com. De som raskest får 10 poeng vinner en omvisning på museet for seg og fire andre.

Quiz 2.4
Hva er opphavet til uttrykkene...?
a) "kav umulig"
b) "det glatte lag"
c) "ta en spansk en"

Svar på 2.3
1) Nevn tre seilskuter som det henger bilde av på Holmestrand Museum: Blant annet: Providentia, Agathe, Enigheden, Felice og Neptun/Gauss.

2) Hva er forskjellen på en brigg, en bark og en fullrigger?
Brigg: to master med rær, siste mast har gaffelseil.
Bark: tre master, de to første med rær, siste med gaffelseil
Fullrigger: tre eller fire master alle med rær.

3) Heter det Sundbrygga eller Sundebrygga og hvorfor?
Sundbrygga. Navnet er på grunnet av sundet der.

Vinnere av Museumsquizen del 1:
Karl-Henrik Froböse og Anne-Lise Skillinghaug

Anne-Lise Skillinghaug - 7p
Karl Henrik Froböse - 4 p
"Holmestranding, bypatriot" - 3p
Kasper Andreassen - 3p
Tran Berg-Haugen - 3p

Fantastiske metalldyr-kunstverk laget av barne- og ungdomskoleelever!

2010-05-12T09:08:00.000-07:00

Det finnes mange flotte elevarbeider på en av Vestfoldmuseene IKS avd. Nord-Jarlsbergmuseene nettutstillinger.

Nord-Jarlsberg har et opplegg som går på å lage insekter av aluminiumsplater. Resultatet er rett og slett fantastisk.

Trykk på bildet og se flere kunstverk fra klassene: 9a, 9b, 9c og 9d fra Re, 9a og 9b fra Hof, 6. fra Kleiverud og 6. klasse fra Hillestad skole.

Foto: Merethe Sortland Eick, Vestfoldmuseene IKS avd. Nord-Jarlsbergmuseene

Velkommen til dugnad 15. mai på Holmestrand Museum

2010-05-11T06:38:00.000-07:00

Museumsforeningen ønsker alle hjertlig velkommen til dugnad lørdag 15.mai på Holmestrand Museum.

Vi starter opp kl 9 og regner med å bli ferdig i løpet av noen timer.

Dagens gjøremål:

Feid gaten
Raket plen
Vasket Dr. Graarud
Hengt opp noen gardiner
Vasket litt innendørs
Drikke kaffe og lignende

Vi ønsker å ha ting i orden til 17. mai, men håper også at dette kan være et koselig og trivelig arrangement.
Meld deg på facebookinvitasjon her!

Dugnadsgjeng fra Dulpen

Visste du at før hadde man ikke et skille mellom fritidsklær og arbeidsklær?

Elise Kristensen

2010-04-29T13:44:00.000-07:00

Elise Kristensen ble født i 1867 og døde i 1957, i 2010 fikk hun egen facebookprofil - hvorfor?

Foto: Elise Kristensen, tilhører utstillingen om Elise Kristensen, Eidsfoss.

Vestfoldmuseene IKS avd. Nord-Jarslbergmuseene.

I dag skriver Elise på statusoppdateringa si:

"Det må jeg si! Først facebook så NRK! Utrolig hva som skjer....."

Det var kanskje hva hun ville ha sagt, når hun hadde fått vite om facebookprofilen og omtalen av NRK - hvis hun hadde vært i livet.

Men Elise har ikke bare sin egen facebookprofil, hun har også sin egen hjemmeside som er verdt et besøk.

Målet med facebooksiden er formidling av Elises historie, men også å komme i kontakt med andre som sitter på kunnskap om samme periode eller temaer som berører henne.

Bli venn med Elise på facebook her!

Museumsquiz del 2 - 3. runde + svar til 2.2

2010-04-22T00:01:00.000-07:00

Museumsquizen vil bestå av tre spørsmål av gangen. Svarene på spørsmålene sendes inn på epost til oss sammen med navn og adresse: holmestrand.museum@gmail.com. De som raskest får 10 poeng vinner en omvisning på museet for seg og fire andre.

Spørsmål 2.3
1) Nevn tre seilskuter som det henger bilde av på Holmestrand Museum
2) Hva er forskjellen på en brigg, en bark og en fullrigger?
3) Heter det Sundbrygga eller Sundebrygga og hvorfor?

Svar på 2.2

1) I hvilke år har vi hatt bybranner i Holmestrand? 1716 og 1884. Liste over andre branner gitt av quizdeltaker:

1912 Holmestrand Dampsag & Høvleri

1943 Sommero gård (Holmestrand?)

1944 Bjerkegården i Langgaten

1946 Traugården i Langgaten

1961 Hovelsrudgården med inntilliggende hus

1978 "Creditoria" i Bilet

1988 Steengården i Kirkegaten

2006 Gjesten kro på Leira

2007 Arvesengården på torvet

2) Hvor mange skuter er det blitt bygd i byen? 29
3) Hvor mange kirker finnes det i Holmestrand i dag og når ble Holmestrand Kirke innviet? 3 kirker, Holmestrand Kirke ble innviet 15. februar 1674.

Vinnere av Museumsquizen del 1:
Karl-Henrik Froböse og Anne-Lise Skillinghaug

Kasper Andreassen - 3p
Anne-Lise Skillinghaug - 3p
"Holmestranding, bypatriot" - 3p
Tran Berg-Haugen - 3p

Holmestrand Kirke

2010-04-20T00:01:00.000-07:00

Postkort som selges på Holmestrand Museum

Det måtte tre søknader til før Kongen i København godkjente at det kunne bygges en kirke i Holmestrand. Før dette måtte alle kirkegjengere gå opp til Botne kirke. I 1674 ble kirken bygget. Grunnflaten har en karakteristisk Y-form. Denne formen for kirker har kun blitt bygget i Norge.

Grunn-planet består av 3 kvadrater på en likesidet trekant. Her er mange symboler, trekanten som betegner den treenige Gud og firkanten Verden. Kvadratenes og den likesidede trekantens sider er 15 alen lange. Da Noahs ark ble "båret" av vannet, sto det 15 alen over de høyeste fjelltopper. KulturYkirken

I Norge har det blitt bygget 10 slike kirker, men det finnes kun fire kirker igjen hvor Holmestrand Kirke er det største.

Ler mer om symbolikken bak glassmaleriene i Holmestrand Kirke her.

Holmestrand Kirke er nå stengt for restaurering de nærmeste 2-3 årene.

Les mer om restaureringen hos Fattighuset og Jarlsberg Avis.

Kilde:
http://kulturykirken.no/
Holmestrand Kommunes pamflett om kirken

Osvaldgruppa

2010-04-17T03:43:00.000-07:00

I følge Brennpunkts program "Sabotører i mørke" ble en rekke jernbanelinjer sprengt store deler av landet 18. augut 1943 av Osvaldgruppa. I Holmestrand.ble Vestfoldbanen sprengt.

Er det noen som har noen informasjon om akkurat dette? På grunn av neddyssing finner vi ingenting om dette i Jarlsberg Avis.

Legg igjen en kommentar eller send en e-post til holmestrand.museum@gmail.com

For å se "Sabotører i mørket" trykk her!

Abandonert

2010-04-14T00:54:00.000-07:00

Når en skute ble fikk mastebrudd og/ eller skade på roret kunne vanskelig repareres ”under seil” og løsningen var da å forlate skuta. Hun ble abandonert, sa de gamle sjøfolkene. Så lenge skuta fløt, kunne man bli om bord til man fikk ”praiet” en annen skute til redning.

Trekke med seilkraft?
Mange skuter ble abandonert og man kan spørre seg hvorfor de ikke ble berget når de fortsatt fløt. Grunnen til det var at det ikke mulig å slepe et så tungt objekt med seilkraft.

Den flyvende Hollender og andre spøkelsesskip
Kan dette være en forklaring på alle historiene om spøkelsesskip som plutselig dukket opp av dis og tåke og forsvant igjen uten en lyd og uten at noen ble observert om bord? Hva tror du?

Her kan du lese om skuta "Progress" som ble abandonert. Kan man si at "Progress" fikk en verdig skjebne fordi hun ble verken nedrigget til lekter eller senket som brokar?

Progress - kanskje Holmestrands mest berømte skute?

2010-04-11T01:59:00.000-07:00

Skuta ”Progress” ble bygget i Portsmouth, New Hampshire og sjøsatt i november 1850. Opprinnelig het hun ”Sea Serpent”. "Progress" er en klipper og fullrigger.
Les mer om rigg og seil her .
Les mer om klippere her.

Rask og berømt
Jack London-entusiaster kan finne en kort omtale av ”Sea Serpent” i romanen ”Rundt Kap Horn”. Skuta var meget rask og hadde den tredje beste tiden på strekningen New York - Den Engelske Kanal med bare 12 dager!

Progress og Holmestrand

”Sea Serpent” ble innkjøpt til Norge i 1874, fikk da navnet ”Progress” og ble satt inn i trelast- og petroliumfart. Fra vinteren 1881 hørte skuta hjemme i Holmestrand i rederiet L. Rafen.

Hun seilte i mer enn 40 år og fikk dermed det tredje lengste ”sailing-life” av de 152 klipperne som ble bygget i Amerika.

The Pickpocket

”Progress” hadde et pussig klengenavn ”The Pickpocket” (lommetyven). Hun var dyr i drift med krav til stort besetning. Det skal ha vært redernes lommer som ble ”picked”.

Under en seilas fra Quebec til Dublin skjedde det noe om bord som gjorde at skuta ikke kunne manøvreres. Mastebrudd og/eller skade på roret kunne vanskelig repareres ”under seil” og løsningen var da å forlate skuta - abandonert. Besetningen gikk i livbåtene den 12. juni 1891 og overlot ”Progress” til sin skjebne. Hun dreiv 1120 miles i 93 døgn og ble observert hele 19 ganger før hun sank i Atlanteren. Besetningen ble berget og kom seg trygt hjem til Holmestrand.

Her kan du lese mer om begrepet "abandonert".

Vil du vite mer om Progress og har tilgang på dr. Graaruds Holmestrandiana, kan du lese på sidene 142 – 145 i første bind.

Klippere

2010-04-08T02:45:00.000-07:00

De fleste seilskutene ble bygget med de samme krav som stilles til dagens skipsbygging Lønnsomhet! Interessen var størst for lastekapasitet og krav til bemanning. Norske seilskuter fraktet mye trelast og kull, varer som ikke ble bedervet. Kravet til fart var svært beskjedent, men etter 1848 kom det et skifte.

Gullrush
I Californina i 1848 ble det funnet gull og tusenvis av europeere tok seg over til New York for å ta del i det store gullrushet fra 1849. Man fant fort ut at det å seile rundt Kap Horn var raskere enn å sette seg på hesterygg over kontinentet. Da kom kravet om fart til seilskutene og amerikanerne utviklet en ny skipstype: ”The Clipper Ship”. Den spesielle baugen kløyvde sjøen i stedet for å dytte den foran seg. Derav navnet ”Klipper”.

De fleste klippere ble bygget på østkysten i USA mellom 1850 og 1856 og var fullrigget. Vi finner også noen få bygget i England. Noen ganske få var rigget som bark. Skutene var slanke og dype og velegnet til skarpseiling. Man renonserte på lastekapasiteten for å sikre fart. Og transport av gullgravere ga gode penger.

Den raskeste seilasen fra New York til San Francisco ble registrert med fullriggeren ”Flying Cloud”. Rekorden var på 89 dager og 8 timer.

Kløpper
Du kjenner kanskje utrykket ”kløpper” om en som er spesielt dyktig i sitt fag.
Betegnelsen ble først brukt på sjøfolk om bord i klipperne, skuter som krevde besetning med gode kunnskaper.

Skuter på billigsalg
Da gullet forsvant i California ble klipperne satt inn i te- og krydderfart, last med lite volum og begrenset holdbarhet. Åpningen av Suezkanalen i 1869 ga dampskipstrafikken en stor fordel. Seilskutene måtte fortsatt rundt Kap Det Gode Håp og kunne ikke konkurrere. Etter hvert kom de på billigsalg.

Les mer om klipperen "Progress" som kom til Holmestrand.

Historier om Fattighuset mottas med takk!

2010-04-05T07:40:00.000-07:00

Foto: Fattighusets banner

Marie Olaussen og Geir Dyrnes har pusset opp Fattighuset i Holmestrand. Nå er de på jakt etter bilder og historier fra og om huset. Kan du hjelpe? Da kan du enten legge igjen en hilsen eller bilder på
Fattighusets facebook-gruppe eller gå inn på Fattighusets blogg. Eller så kan du legge igjen en kommentar på bloggen her så skal vi få det overbrakt.

Les hva annet vi har i forbindelse med Fattighuset her!

Museumsquiz del 2 - 2. runde + svar til 2.1

2010-04-02T08:11:00.000-07:00

Museumsquizen vil bestå av tre spørsmål av gangen. Svarene på spørsmålene sendes inn på epost til oss sammen med navn og adresse: holmestrand.museum@gmail.com. De som raskest får 10 poeng vinner en omvisning på museet for seg og fire andre.

1) I hvilke år har vi hatt bybranner i Holmestrand?
2) Hvor mange skuter er det blitt bygd i byen?
3) Hvor mange kirker finnes det i Holmestrand i dag og når ble Holmestrand Kirke innviet?

Svar på 2.1
1) Hvilken adresse har Holmestrand Museum? - Nils Kjærsgate 4, 3080 Holmestrand
2) Holmestrand Museum har ikke alltid hatt dette som adresse, hva het gaten før? Kirkegaten
3) Hva var bakgrunnen for det gamle navnet til gaten? Poenget til kirkegater var at sjøfolk skulle finne gaten fra havnen, følge den og finne kirken uten problemer.

Vinnere av Museumsquizen del 1:
Karl-Henrik Froböse og Anne-Lise Skillinghaug

Kasper Andreassen - 3p

Anne-Lise Skillinghaug - 3p

"Holmestranding, bypatriot" - 3p

Seilskutetyper

2010-03-29T07:29:00.000-07:00

Foto: Sjøhistorie.no

Det har vært mange forskjellige seilskuter som har vært innom Holmestrand. Her ser dere en oversikt forskjellige rigger og seil som kjennetegner forskjellige typer.

Sjøhistorie.no har forskjellige sjøhistoriske databaser, etter et søk på Holmestrand får man dette - vel verdt et besøk!

Holststuen 1760 - 1800/1810

2010-03-26T09:45:00.000-07:00

Yttersjø gård presenterer Holststuens farger fra 1760-1800/10:

Den grønne fargen er hentet fra en lerretsprøve, mens fargen fra dørene og karmer er en faglig vurdert gjetning fordi fargene fra den tiden er borte.

For å se mer av det Yttersjø har jobbet med for Holmestrand Museum - trykk her!

Fremtidens Museum

2010-03-23T09:37:00.000-07:00

På torsdag og fredag skal Marit K. Amundsen delta på konferansen "Fremtidens museum" i regi av Bergen Museum, Universitetet i Bergen.

Temaene som skal tas opp her er: "gjenstandens makt - om media, publikum og forskerens rolle, møtet mellom forskning og formidling, museenes rolle som kunnskapsarena i historien og i samfunnet i dag, gjenstandens plass i forskningsformidling og hvordan formidle forskning til publikum".

Etter et lite søk på verdensveven på ordene "future + museum" og "fremtid + museum" får man blant annet disse bildene:

Oppussing

2010-03-16T11:16:00.000-07:00

Via Nord-Jarlsbergmuseene har Holmestrand Museumsforening søkt penger til oppussing av Holstgården hvor museet holder til.

Mer om tildeling av tiltakspengene kan du lese om hos Vestfold Fylkeskommune, Kulturnett Vestfold og Jarlsberg Avis.

Yttersjø gård har vært engasjert for å undersøkelse av Graarudstuen og Holststuen og har nå presentert sin rapport med råd for tiltak for Museumsforeningen. I en liten oppussingsspalte fremover skal vi vise litt av det Ragnar Kristensen og Bente Bjerknes fra Yttersjø gård har lagt frem og hvordan oppussingen går frem.

Første smakebit vil vi gi dere Yttersjø gårds funn av tapetrester fra 1840-60 og deres digitale rekonstruksjon av dette:

Foto: Yttersjø gård

Foto og rekonstruksjon: Yttersjø gård

Museumsquiz del 2: 1. runde

2010-03-06T00:01:00.000-08:00

Museumsquizen vil bestå av tre spørsmål av gangen. Svarene på spørsmålene sendes inn på epost til oss sammen med navn og adresse: holmestrand.museum@gmail.com. De som raskest får 10 poeng vinner en omvisning på museet for seg og fire andre.

1) Hvilken adresse har Holmestrand Museum i?
2) Holmestrand Museum har ikke alltid hatt dette som adresse, hva het gaten før?
3) Hva var bakgrunnen for det gamle navnet til gaten?

Vinnere av Museumsquizen del 1:
Karl-Henrik Froböse og Anne-Lise Skillinghaug

Hvordan tenke nytt innen formidling?

2010-03-03T15:03:00.000-08:00

Fire studenter ved Universitetet i Bergen har laget en film om Bergen Museum og fanger eksakt hvordan museer fengsler oss mennesker.

Finnes det noen lokalinteressert der ute som kunne tenke seg å gjøre det samme for Holmestrand Museum? Hvordan kan vi klare å formidle det samme?

Bergen Museum from Jesper Kirkeby Brevik on Vimeo.

Itillegg vil jeg vise hvordan Bergen Universitets bibliotek presenterer seg:

YouTube - Universitetsbiblioteket i Bergen

Hva kan Holmestrand Museum lære av dette?

Facebookside

2010-02-24T05:09:00.000-08:00

Holmestrand Museum forandrer nå sin gruppe på facebook.com til side. Dette prøver vi for å nå ut til flere lesere.

Trykk på denne linken for å gå til Facebook-siden!

Hva med litt lyrikk i snøføyka?

2010-02-22T03:33:00.000-08:00

Dette lille diktet av Herman Wildenvey ble publisert i 1919 i samlingen ”Hemmeligheter”.

Wildenvey var en hyppig gjest i Holmestrand i sin ungdom. Selv om diktet hverken er knyttet til Holmestrand eller historie, er det så utrolig aktuelt at vi velger å dele det med dere.

HEDNINGER.

Det bodde en vill og besynderlig stamme
etsteds, la oss si, mellom Ural og Kur.
Dens fortrin og feil kan vel være det samme,
men akk det var verst med dens legemskultur.

Der travet de mil efter mil sine turer
om kvelden, når skogen og luften var sval.
Helt uten startere, flaggmenn og urer
la de på sprang mellem berg og dal.

Det blev et slags kappløp, hvor en kom som ener
og andre kom efter og en kom sist;
men akk da de manglet massør og trener,
blev ingen berømt eller profesjonist!

Hver midtsommermorgen steg mannen og møen
op av de lumre, besovede senger
og stupte naturlig på hodet i sjøen
uten å starte og telle poenger.

Uten turnapparater og hoppestokker
hentet de helse på land og i luft.
Men sport uten starter og stoppeklokker
strider jo stygt mot all sund fornuft.

Og derfor betraktes de ennu som ville …
Kom over og frels dem, se enden er nær!
Hvis ikke, så går det dem helvedes ille.
O, send dem for Guds skyld en sportsmisjonær.

Hodeskalle

2010-02-20T11:10:00.001-08:00

På Holmestrand Museum har vi mange skatter! Det hele kommer an på øyet som ser. Noen foretrekker Bache Gabrielsen-utstillingen, andre fascineres av sjøfarten, mens andre igjen faller i staver over byens historie. For de litt yngre så har vi mange perler, alt i fra gamle leker til prylebøker fra en skole, verktøykister, skipskontor og et enormt vaffeljern. Men, det som det som kanskje flest unge hoder husker, er når bokskapet, som står i Graarudstuen, blir åpnet.

Helt nederst i skapet så kan man nemlig se en hodeskalle, som den under. Vi vet ikke helt hva denne hodeskallen har blitt brukt til, eller om den har blitt brukt til noe, men en teori vi opererer med er at en av legene har brukt denne som modell.
Hvem kan ha hatt en slik hodeskalle? Har den hatt et bruksområde? Hva tror du?

Svar på Museumsquiz del 4 og kåring av vinnerene

2010-02-15T00:01:00.000-08:00

Vi har nå kåret vinnerene av den første Museumsquizen. Vi har delt førsteplass på 15 poeng. Vinnerene får en gratis omvisning på Holmestrand Museum for seg + fire andre. Samtidig vil de få muligheten til å lage spørsmål i neste runde av Museumsquizen.

Spørsmål og svar: (svarene fra en av innsenderene var så gode at det postes her som fasit.)
1) Hva er dette? (0,5 p)
Svar: Holmestrands Byvåpen
Byvåpenet ble godkjent i statsråd den 14. nov. 1898, men det var først 23.juli 1981, som kommunen fikk rett til å bruke våpenet som byflagg.
2) Hvem har laget det? (1 p)
Svar: Kunstmaler Andreas Block
Det ble vedtatt i et møte i Holmestrand bystyre den 1. nov. 1898 å benytte hans utkast til byvåpen.
3) Hva symboliserer de ulike bestanddelene? (totalt 5 p)
Svar: *a)* Den hvite ørn symboliserer J.H.Tordenskiolds adelsvåpen.
Motivet, en flakt, sølv ørn på rød bunn, er hentet fra Johan Henrik Tordenskiolds (1757-1829) adelsvåpen.
Han var grandnevø av Peter Wessel Tordenskiold, som i sin tid inspiserte skipsbygging for den dansk-norske marine, samt reparerte sine skuter og søke nødhavn i Holmestrand.
Peter Wessel Tordenskiold erobret fregatten "Hvite Ørn" fra svenskene i slaget ved Bülck i Kielerbukten i 1715. Fregatten er avbildet i sølv på blå bunn i ørnens "hjerteskjold ".
*
b)* Den røde bunnen forklares ved at erobringen fant sted i dansk farvann.
*
c)* I ørnens høyre klo et anker som symboliserer byens skipsfart og skipsbygging gjennom mer enn 400 år som sjøfartsby.

*d)* I den venstre klo, en Æskulapstav i gull, eller et Asklepios. (Legekunstens Gud i det greske mytologi)
Slangestaven symboliserer byens kurbad. Holmestrand By hadde et meget anerkjent Kurbad. Som tredje by i landet fikk Holmestrand sitt første kurbad i 1840. Vann fra Holmestrandsfjorden ble tappet på flasker og solgt i Oslo. Det nye badet fra 1883 hadde egen medisinsk avdeling, som kunne tilby en rekke forskjellige behandlinger, fra massasje og gytjebad til elektriske bad. Badet ble nedlagt i 1915, men kommunen overtok badet i 1920 og fortsatte å holde strømbadet åpent om sommeren fram til 1950-årene.

*e)* Det er forøvrig Johan Henrik Tordenskiold som har gitt sitt navn til Den Tordenskioldske Skole i byen vår. Han testamenterte det meste av sin formue til opprettelse av en skole "for at give de fattige Børn i Holmestrand By fri Undervisning i Religion, Skrivning og Regning og hva anden gavnlig Kundskab, man efter Tidernes og Børnenes Bestemmelse maatte anse riktig og nødvendig.

Vinnerene:
Karl-Henrik Froböse og Anne-Lise Skillinghaug - begge med 15 p

Kasper Andreassen 13 p
Reidar Torgersen 7,5 p
Linda Aas-Haug 1 p

Ny heading

2010-02-13T05:47:00.001-08:00

Holmestrand Museum prøver ut en ny heading med bilder.

Vi lurer på hva dere synes om den?

Holmestrand Museum anbefaler:

2010-02-05T04:56:00.000-08:00

Holmestrand Museum anbefaler alle å ta en titt på Vestfold kulturnetts YouTube-kanal. Her kan du finne mange små og lengre filmsnutter om Vestfolds kultur.

Vi vil spesielt anbefale:
"Den brune mannen på Sande prestegård"
"Så fikk vi til smør på brødet - På hvalfangst på Syd Shetland".
"Misjonskjelen"
"Mor spår i gruten"
"Fra kokekile til tut"
"Jentene på reperbanen"

Holmestrand Museum lurer og på hvilke favoritter du finner!

Husmoderen presenterer Holmestrand

2010-01-20T09:09:00.000-08:00

Teksten under er sakset fra bladet ”Husmoderen” i 1899:

HOLMESTRAND

Da nu solen igjen mild og strålende titter ind til os, varmende, forsonende, opmuntrende os efter den lang vinter og den kolde, skyfulde forsommer, da bringer den med sig tanken på længsel efter ”Feriemåneden” som for mange af os husmødre igjen betyder hvile, hygge og rekreastion!

For at opnå de bedst mulige resultater for de forskjellige familiemedlemmers vedkommende, gjæder det jo at finde et sted, hvor så mange fordele, som mulig ”for hver især” kan opnåes. –

Dette synes jeg neppe bedre kan erholdes noget sted, end i Holmestrand. Efter flere gjentagne sommerbesøg der, er jeg altid kommet til samme gode mening om stedet, - og det har da altid forundret mig, at det ikke er endda mere søgt om sommeren af familier end tilfældet er.

Først og fremst må da nævnes den prægtige badeanstalt – med sit salte, friske strømbad og sine udmerkede varme bad – gytje- og furunålsbad.

Dernæst den stille, milde, rolige luft, - de vakre promenader, og den gode anledning til seil- og fisketure. For dem av os, der plages med rheumatisme, - og som efter al den rå, kolde, grå tåge, der i vinterens løb så rikelig vælter sig ind over os, og gjør ”ondet” stadig værre, - for dem af os altså, som trænger medicinske bad og gjerne vil have disse så billige som muligt, er i sandhed Holmestrand at anbefale.

Her er inge ekstraudgifter som ved de større badesteder, - og jeg tør påstå, at furuluden og gytjen her ligeså god, om ikke bedre end ved mange andre lignede etablissementer.

På badeanstalen mødes man ”år om andet” af den gode, øvede betjening. Gamle Christian maskinmester har i over 30 år trolig passet sin gjerning, og i al den til lige tålmodig og påpasselig kogt sine furunåle til andres sunhed og velgående. Lige blid og smilende hilser han hver ny gjest, ”velkommen”. Vil man imellem rose hans ekstrakt, og til belønning give han en ”egte” rul skråtobak, da har hans lykke og begeistring kulminert. Hans datter – ” Gunda badepige” kaldet – har den mest raffinerede øvelse i at bruge ”det allerfineste birkeris” – på sinde gigtbrudne medmennesker, der på nåde og unåde har givet sig in dunder hendes behandling. Ved mange års øvelse er hendes arme blevne til rene ”muskelbundter”, og man kan således med tryghed kalde hende stedes senekunstneride.

For at få mest muligt hvile er det, synes jeg for en husmor det fornuftigste at leie et par værelser ude i byen, holde sig selv med ”morgen og aften” og så intage sin middag enten på ”Hotel Sociteten” eller hos gamle mutter Dahl, der er en yders velmenende og imødekommende gammel dame- Hun har forresten den feil, at hun serverer altfor megen god og ”solid” kost og ikke er fornøiet, hvis man ikke spiser ”over evne”, hvilket, som bekjendt efter gode baderegler ikke just er så heldigt! – Og som hun er, således er tildels den hele befolkning i Holmestrand, vennlige og imødekommende synes alle at glæde sig over ethvert nyt ansigt, de er i byen under badetiden.

Toilettet kan man selv bestemme efter forgodtbefinnende. Der stilles ingen fordringer. – Handsker – se, det er en sage blot! NB. hvis man da ikke selv ønsker denne prydelse, der efter min mening er en stor uting på en ”glohed” sommerdag!

Som en betryggelse særlig for den , der drager ud med en stor familie, bør noteres, at stede har flere velrenommerede læger.

”Last but not least” tør jeg vel også uden at være indiskret nævne byens øverste myndighet – der tillige er præses i badedirektionen – som en faktor, der ikke lidet medvirker til at gjøre stede hyggeligt, Imødekommenhed, venlighed og beredvillighed til at råde og hjælpe er noget, sommergjester som andre gjester ved at sette pris på.

Valb. Seeberg.

Fattighuset

2010-01-12T15:10:00.000-08:00

FOTO: KATRINE NORDLI, AFTENPOSTEN

Geir Dyrnæs og Marie Olaussen, medlem av museumsforeningen og tidligere guide på Holmestrand Museum, har som kjent i Holmestrand kjøpt det freda "Fattighuset" av Holmestrand kommune for kr 1,- og har restaurert det. Dette er noe museumsfolk setter pris på! Nå har aftenposten laget en tresiders i sitt bolig-bilag og har også en versjon på nettavisen.

Vi har tidligere nevntFattighuset: i forbindelse med grua og Kirkegaten.

Vil du lese mer om Fattighuset? Besøk bloggen deres!

Digitalt fortalt

2010-01-08T02:44:00.000-08:00

Digitalt fortalt forteller om seg selv: "Digitalt fortalt ble lansert 3. februar 2009 og er ABM-utviklings satsning i Kulturminneåret 2009. Digitalt fortalt er under utvikling. Forbedringer kommer gjennom i 2009. Digitalt fortalt vil leve videre etter 2009.

Del og bli rikere!

Digitalt fortalt er personlige fortellinger knyttet til kulturminner fra hele landet. ABM-utvikling er ute etter de spennende og annerledes fortellingene - der det legges vekt på å være personlig. Vi ønsker fortellinger som er oppsiktsvekkende, engasjerende, vanskelige, morsomme eller avslørende. Noen ligger allerede ute på nettsiden, men her er det plass til mange, mange flere. Har du noe å fortelle?

Hva er målet med satsningen?

å lage en omfattende base av fortellinger som viser bredden og variasjonen i begrepene kulturminner og kulturarv
å legge til rette for at mange og ulike stemmer kan komme til orde
økt fokus på og interesse for kulturminner
økt bruk av digitale verktøy og nettformidling i arkiv, bibliotek og museer

Arkiv, bibliotek og museum er rene skattkamre og inneholder mange spennende historier fra fjern og nær fortid. ABM-utvikling ønsker at arkiv, bibliotek, museer, frivillige lag og foreninger og enkeltpersoner tar i bruk Digitalt fortalt for å fortelle sine fortellinger.

Hva er et kulturminne?

Et kulturminne kan både være av materiell art, så som:

gjenstander, bygninger og kulturmiljøer

eller av immateriell art, slik som:

tradisjoner og skikker, dans og musikk, muntlige overleveringer, og handlingsbåren kunnskap

Hva er en digital fortelling?

En digital fortelling kan være en tekst med illustrasjoner, en video, en lydfil, animasjoner, fotografier eller en nettutstilling.
Fortellingene kan ta utgangspunkt i ulike typer kilder, både skriftlige og muntlige, de kan ta utgangspunkt i gjenstander og i personlige opplevelser."

Museumsquiz del 4

2010-01-03T00:01:00.000-08:00

Har du brukt en slik en?

2010-01-01T04:14:00.000-08:00

Snart er juleferien over og skolebarn er på vei tilbake til skole og fritidsaktiviteter. I Verdensby-utstillingen har vi viet en avdeling til sport, fritid og skole. Her ser vi en gammel skolepult, kart over Skandinavia 1903, et pumpeorgel og litt av et "lunarium".

I full fart ned kleiva!

2009-12-29T04:09:00.000-08:00

Denne sykkelen er en av Holmestrands eldste. I sommer fant vi regler i Holmestrand for "veliocioedridning". Kom og ta begge deler i nærmere øyesyn! Hadde du turt å sette ned Kleiva på denne?

Hyggelig artikkel om bloggen!

2009-12-26T00:01:00.000-08:00

Kulturnett har skrevet veldig hyggelig om bloggen. Det må vi si tusen takk for!

Samtidig vil vi anbefale alle å ta en tur innom sidene til kulturnett.no. Det de skriver om seg selv er "Kulturnett skal gi kunnskap og opplevelse gjennom digital kultur og digital informasjon. Målet er å nå ut til et stort og variert publikum med brukervennlige tjenester og kulturressurser for generelt kulturinteresserte."

Holmestrand Museums julekalender 24. desember

2009-12-24T00:01:00.000-08:00

Dette er Holmestrand Museums julegave til dere. Stopp også opp å få med vår utstilling i Langgata vis a vis Backergården.

Legg gjerne igjen en kommentar om hvor du tror bildet er tatt eller en passende tittel på bildet.

God Jul!

Holmestrand Museums julekalender 23. desember

2009-12-23T00:01:00.000-08:00

Dette er Holmestrand Museums julegave til dere. Vi kommer til å legge ut et nytt bilde fra gamle Holmestrand. Stopp også opp å få med vår utstilling i Langgata vis a vis Backergården.

Legg gjerne igjen en kommentar om hvor du tror bildet er tatt eller en passende tittel på bildet.

God Jul!

Holmestrand Museums julekalender 22. desember

2009-12-22T00:01:00.000-08:00

Holmestrand Museums julekalender 21. desember

2009-12-21T00:01:00.000-08:00

Holmestrand Museums julekalender 20. desember

2009-12-20T00:01:00.000-08:00

Holmestrand Museums julekalender 19. desember

2009-12-19T00:01:00.000-08:00

Holmestrand Museums julekalender 18. desember

2009-12-18T00:01:00.000-08:00

Holmestrand Museums julekalender 17. desember

2009-12-17T00:01:00.000-08:00

Holmestrand Museums julekalender 16. desember

2009-12-16T00:01:00.000-08:00

Holmestrand Museums julekalender 15. desember

2009-12-15T00:01:00.001-08:00

Holmestrand Museums julekalender 14. desember

2009-12-14T00:01:00.000-08:00

Holmestrand Museums julekalender 13. desember

2009-12-13T00:01:00.000-08:00

Holmestrand Museums julekalender 12. desember

2009-12-12T00:01:00.000-08:00

Holmestrand Museums julekalender 11. desember

2009-12-11T00:01:00.000-08:00

Holmestrand Museums julekalender 10. desember

2009-12-10T00:01:00.000-08:00

Holmestrand Museums julekalender 9. desember

2009-12-09T00:01:00.000-08:00

Holmestrand Museums julekalender 8. desember

2009-12-08T00:01:00.000-08:00

Holmestrand Museums julekalender 7. desember

2009-12-07T00:01:00.000-08:00

Holmestrand Museums julekalender 6. desember

2009-12-06T00:01:00.001-08:00

Holmestrand Museums julekalender 5. desember

2009-12-05T00:01:00.001-08:00

Holmestrand Museums julekalender 4. desember

2009-12-04T00:01:00.000-08:00

Holmestrand Museums julekalender 3. desember

2009-12-03T00:01:00.000-08:00

Flott dugnadsgjeng!

2009-12-02T13:30:00.000-08:00

I kveld så samlet det seg en gjeng på museet for dugnad. Da vi sendte ut en forespørsel hadde jeg aldri forestilt seg at så mange var interessert! Med åtte ivrige deltakere blir det å scanne glassnegativer litt i overkant. Men, vi kan jo ikke la slik arbeidslyst gå til spille! Flere navn baksider på glassnegativer ble tydet og registret og siden museet skal pusse opp to stuer fikk vi tømt to stuer for gjenstander og møbler. (I en artikkel i Jarlsberg og hos Vestfold Fylkeskommune kan du lese mer.) Ikke minst fikk vi hatt det hyggelig, blitt litt kjent og spist vafler.

Vil du se mer om dugnadsånden på museet? Se her!

Holmestrand Museums julekalender 2. desember

2009-12-02T00:01:00.000-08:00

Holmestrand Museums julekalender 1. desember

2009-12-01T00:01:00.000-08:00

Svar på museumsquiz del 3

2009-11-30T05:27:00.000-08:00

Museumsquizen tar pause til over jul. I mellomtiden kan dere kose dere med julekalenderen som vil komme hver dag her på bloggen, eller utstillingsvinduet vi har i sentrum: "Gamle Holmestrand i bilder."

Museumsquizen vil bestå av tre spørsmål av gangen. Svarene på spørsmålene sendes inn på epost til oss sammen med navn og adresse: holmestrand.museum@gmail.com. De som raskest får 10 poeng vinner en omvisning på museet + en liten hemmelighet.

Svar på Museumsquiz del 3
1) Hvem ga navn til Weidemannsgate og hvor ligger den? (2 poeng)
Weidemannsgaten går fra Jernbanegaten, krysser Langgaten, går forbi Hydro ned på bryggen og fortsetter helt ut til Seilerhytta.

David Christopher Weidemann (1800 – 1881) var korpslege i Holmestrand, men også historieskriver og politiker både i bystyret og på Stortinget. Han eide et hus ved dagens sydøstre hjørne i krysset Weidemannsgate og Langgaten. Huset strøk med i bybrannen i 1884. For mer informasjon om Widermann, trykk på navnet hans.

2) Hvem ga navn til Hagemannsveien og hvor ligger den? (2 poeng)
Hagemannsveien går fra Backersgate, ned på Dunkebekk, langs sjøen, gjennom Hagemannsparken og opp til Skolegaten. Hele dette området lå i sin tid under Nedre Gausen gård, som var eid av Obirst Liutenant Casper

Friederich Hagemann C F Hagemann(1712 – 1775) kom til Holmestrand i 1738 og kjøpte Gausen, hvor han bodde til sin død. Han var overbirkedommer, amtsforvalter og overinspektør i grevskapet Jarlsberg. For mer informasjon om Hagemann, trykk på navnet hans.

3) Hvor ligger Andreas Munchsgate og hvilken forbindelse hadde Munch til Holmestrand? (2 poeng)
Andreas Munchsgate går fra Morten Müllersgate, krysser Bilet og ender i Vestfoldgaten.

Dikteren Andreas Munch (1811 – 1884) levde sine første barneår i Sande, hvor hans far var prest. Hans diktning var særlig preget av nasjonalromantikk. Under et besøk på Sommerro Pensjonat i 1853 ble han hedret med en serenade av Holmestrand Sangforening. Som takk for denne hyllest skrev har Holmestrandsangen. For mer informasjon om Munch, trykk på navnet hans.

Poengfordeling: (nå veldig spennende!)
Karl-Henrik Froböse 9,5 p
Anne-Lise Skillinghaug 8,5 p
Reidar Torgersen 7,5 p
Kasper Andreassen 6,5
Linda Aas-Haug 1 p

Reproduksjoner

2009-11-28T02:37:00.000-08:00

Fotografene tok ikke bare bilder av mennesker, hus og landskap. En stort antall av glassnegativene vi finner i Louise Wold-samlingen er reproduksjoner andre fotografier. Hvorfor man gjorde dette kan være forskjellig, men en grunn kan være at man ønsket å bevare et gammelt bilde av en kjent og kjær. Hvordan denne reproduksjonen-prossessen har foregått har vi et eksempel på under:

Her ser vi at fotografen har hengt opp et bilde (opp ned kan man se når man har glassnegativen foran seg).

Så har fotografen lagt ramme rundt bildet. Selve glassnegativen er i dag i dårlig forfatning at det er vanskelig å få et godt resultat ved scanning.

Til sist ser vi at reproduksjonen er av en portrett-tegning. Det øverste mørke feltet er fra en papirlapp med navn på bestiller av bildet.

Juleutstilling: "Gamle Holmestrand i bilder".

2009-11-27T07:16:00.000-08:00

Holmestrand Museum har ca 30.000 glassnegativer som i høst har blitt flyttet ned til Vestfoldmuseenes fotomagsin. I den anleding så ønsker Holmestrand Museum å dele litt med byen. Utstillingen "Gamle Holmstrand i bilder" har i dag åpnet i Langgaten 23. Jarlsberg Eiendom Selskap har lånt oss lokalet gratis! Vi er utrolig takknemlige!

Ta turen bortom da vel!

Her er litt bilder fra monteringen av utstillingen.

Den ferdige utstillingen.

Botne Historielag

2009-11-26T00:37:00.000-08:00

Vi vil gjerne presentere Botne Historielag s hjemmeside!

Foruten julehilsen som er verdt å få med seg, legg merke til Botnar 2009 som snart gis ut.

Dugnad

2009-11-23T04:51:00.000-08:00

Kunne du tenke deg å bidra på spennende dugnad en kveld i begynnelsen av desember?

Holmestrand Museum trenger hjelp til å scanne et tyvetalls glassnegativer med Holmestrands motiver før de flyttes ned til klimastyrte anlegg på KOMMA (Kompetansesenter for museum og arkiv.)

Museet lover kaffe og nystekte vafler til arbeidet!

Send mail til holmestrand.museum@gmail.com
eller legg igjen en kommentar i kommentarfeltet
så kontakter vi deg/dere!

Apropos influensa og pandemi - hvis dere orker mer?

2009-11-20T11:32:00.000-08:00

Den hittil mest alvorlige pandemi var «Spanskesyken» som herjet høsten 1918 og vinteren 1919. Lungebetennelse var en vanlig og ofte dødelig komplikasjon og man hadde lite medisinhjelp.

Den gang gikk legene på sykebesøk, og dr. Graarud hadde svært travle dager. Det eneste han kunne rasjonalisere var utskrivning av resepter. Han skrev ut hundrevis av resepter med en enkel tekst: «De tre ting».

Ved å presentere resepten på apoteket fikk man utlevert datidens anbefalte kur som besto av 20 acetocultabletter, 20 gram kamferdråper og ½ flaske cognac.

Spanskesyken inntraff under «Forbudstiden» hvor omsetning av alkohol var forbudt.

Sykebrennevin kunne kjøpes på apotek, men kun på resept.

Men noen tok fornuften fanget og i november og desember 1918 fikk Holmestrand Samlag for Brændevinshandel anledning til å selge ½ flaske «sykebrændevin pr husstand» i byen.

Greit å ha hvis den fæle influensaen skulle komme……. Var det datidens Tamiflu?

Socialdepartementet også skrev ut blanketter: «Utlevering av brænnvin og spritus til medisinsk bruk».

Hjelp oss å dater disse bildene!

2009-11-19T02:09:00.001-08:00

Når vi ser på klær, hårfrisyre og sko - når kan vi datere dette bildet? Trykk på bildet og se flere bilder vi ønsker å datere. Legg gjerne igjen en kommentar etter bildet.

Ned med infulensaen!

2009-11-18T11:27:00.000-08:00

En Bache-Gabrielsen venn fra Stockholm har oppdaget denne plakaten på cognacsociety.com. Musée d'Art et d'Histoire i Cognac har for tiden en utstilling av gamle cognacplakater. Og denne er jo hyper aktuell!

Den er ekstra morsom for Holmestrandinger for firmaet Edmond Dupuy er det selvsamme som i Skandianavia selger sine produkter under navnet Bache- Gabrielsen. Det var altså en Holmestranding som sto for denne plakaten i 1910.

Vil du lese mer? Se her!

Museumsquiz del 3

2009-11-16T05:20:00.000-08:00

Museumsquizen vil bestå av tre spørsmål av gangen. Svarene på spørsmålene sendes inn på epost til oss sammen med navn og adresse: holmestrand.museum@gmail.com. De som raskest får 10 poeng vinner en omvisning på museet + en liten hemmelighet.

Spørsmål:
1) Hvem ga navn til Weidemannsgate og hvor ligger den?
2) Hvem ga navn til Hagemannsveien og hvor ligger den?
3) Hvor ligger Andreas Munchsgate og hvilken forbindelse hadde Munch til Holmestrand?

Svar på Museumsquiz del 2

1) Når fikk Holmestrand kjøpstadbevilgning?
1744.

Ladested – kjøpstad – by er begreper knyttet til handel og toll.

Både innførsels- og utførselstoll ga store inntekter til statskassen og alle forhold i denne forbindelse var regulert av statsmyndighetene, les kongen.

Det var kong Christian IV som ga oss en toller i 1638 og Holmestrand ble registrert som ladested. Kong Christian VI ga oss kjøpstadsbevilling den 31. desember 1744.

Holmestrands borgere var ikke helt fornøyd med begrensningene som lå i den enkle kjøpstadsbevillingen og søkte derfor om byprivilegier først i 1749, senere i 1751.

Som kjent ble byprivilegiene gitt i 1752 av kong Frederik V.

Vi er klar over at kildene ”Byen under fjellet”, ”Holmestrandiana” og ”Holmestrand 250 år” gir litt forskjellig opplysninger om dette. Det kan gi grunn til forvirring og fortolkning.

”Byen under fjellet” og ”Holmestrand 250 år” gjengir byprivilegiene i sin helhet. Her er kjøpstadsbevillingen nevnt i innledningen. Vi har valgt å følge de offisielle papirene og vi legger ut transkripsjonene av kjøpstadbevilling av 1744, søknadsbrev av 1751, byprivilegiene av 1752.

2) Hva har Holstgården vært brukt til?
Privatbolig, skoler, leiegård og museum.

Privatbolig for familien Holst 1756-1852

Tordenskioldske Borgerskole 1854-1899

Døveskole 1900-1932

Leiegård med 4 boenheter 1933

Museum 1933. Kun i den store salen med inngang fra Rådhusgaten.

I dag museum i 3/4 av huset. En utleieleilighet.

3) Hvilken holmestrandsborger satt på Stortingen i 1905?
Dr. Gunnar Graarud

Poengfordeling:
Reidar Torgersen 3,5 p
Anne-Lise Skillinghaug 3,5 p
Karl-Henrik Froböse 3,5 p
Kasper Andreassen 1,5
Linda Aas-Haug 1 p

Håndverk gjennom 150 år

2009-11-14T06:05:00.000-08:00

Denne nettutstillingen viserer Holmestrand Håndverkerforenings virksomhet fra stiftelsen i 1850 til 2000. Nettutstillingen er basert på utstillingen som var utstilt i Nord-Jarlsbergsmuseenes (Nå Vestfoldmuseene) lokaler sommeren 2000

Utstillingen skilter med at man får "et lite innblikk i håndverkfagenes framvekst og betydning i Holmestrand."

Håndverk gjennom 150 år

Velkommen!

I disse influensatider...

2009-11-11T02:02:00.000-08:00

Hva hadde man av remedier før vaksinene var oppfunnet?

Blant mange rariteter i Holmestrand Museum finner vi et lite hefte som bare måler 8 x 5,5 cm. Heftet inneholder «Armensk papir», som er produsert av A. Ponsot i Paris sent på 1800 tallet. I tillegg til bruksanvisning på hele 7 språk, finner vi små strimler – strips – av papir som er innsatt med et eller annet stoff. Ved å bryte av en strip og forsiktig tenne på denne kunne man rense luften for skadelig basiller og ubehagelige «dofter».

Papiret blir særlig anbefalt for bruk i hotellrom hvor tidligere gjester kunne ha vært «more or less healthy persons». Videre anbefales det å bruke papiret i rom hvor man ikke kan lufte «to purify the air and to preserve the surroundings from all epidemic contagion».

Om papirstrimlene virket, vet vi ikke. Men produktet har fått gullmedalje på en helseutstilling i 1883 og på Verdensutstilling i 1889.

Har vi prøvd en strip? Ja, faktisk. Den luktet merkelig «medisinsk» og lukten fylte et helt rom. Men prøven foregikk på sommertid helt uten epidemier av noen art.

Kirkegaten

2009-11-08T14:49:00.000-08:00

Visste du at Kirkegaten i Holmestrand gikk et annet sted før? Kirkegaten gikk ned Nils Kjærsgate og til Havnen. Poenget til en Kirkegate var at sjøfolk skulle finne gaten fra havnen, følge den og finne kirken uten problemer.

Her ser vi den tidligere Kirkegaten i Holmestrand midt på bildet ned mot havnen.

I dag Nils Kjærsgate, da Kirkegaten om leder veien til Kirken. I dag er gateløpet stengt ved Rådhusgaten.

I dag kan man finne veien til Y-kirken i Holmestrand via en nettlenke.

På "Livet i Fattighuset" kan du se og lese om "dagens Kirkegate" i Holmestrand.

I klimastyrte anlegg hos Vestfoldmuseene

2009-11-07T07:15:00.000-08:00

Her kan man se en nettutstilling av hva som befinner seg i klimastyrte anlegg hos Vestfoldmuseene.

Museumsquiz del 2

2009-11-06T03:58:00.000-08:00

Holmestrand før og nå

2009-11-05T06:11:00.000-08:00

I denne nettutstillingen viser Nord-Jarlsbergmuseene (Nå Vestfoldmuseene) endringer i kulturlandskapet i Holmestrand. De tidligste bildene er tidlig på 1900-tallet og de siste er tatt de senere årene. Legg merke til at det har skjedd forandringer siden "nå"-bildene har blitt tatt! Byen er stadig i forandring.

Holmestrand før og nå

Vinnere og svar på museumsquiz

2009-11-05T03:52:00.000-08:00

Spørsmål og svar:
1) Når fikk Holmestrand bystatus? 1752
2) Hva heter huset/gården der Holmestrand Museum ligger? Holstgården
3) Hvem representerte Holmestrand i Eidsvoldsforsamlingen i 1814? Hans Hein Nysom, sogneprest

De tre raskeste til å svare korrekt (og som mottar bokpremie) er:
Reidar Torgersen, Anne-Lise Skillinghaug og Karl-Henrik Froböse

Poengfordeling:
Reidar Torgersen 2 p
Anne-Lise Skillinghaug 2 p
Karl-Henrik Froböse 2 p
Linda Aas-Haug 1 p

Museumsquiz

2009-11-02T04:00:00.000-08:00

Holmestrand Museum synes det er ordentlig trivelig at det er så mange besøkende på sidene våre! For å feire dette så stiller vi med en museumsquiz. Avhengig av hvor flittig den benyttes så vil vi ha dem med gjevne mellomrom.

Museumsquizen vil bestå av tre spørsmål av gangen. Svarene på spørsmålene sendes inn på epost til oss sammen med navn og adresse: holmestrand.museum@gmail.com. De tre raskeste som svarer rett på alle tre vil motta en bokpremie i posten.

Premien er: Sjørfartsbyen Holmestrand

De tre raskeste vil også bli oppført her på bloggen slik at man kan ha en lengre konkurranse gående mot hverandre her. (selvsagt er det mulig å ikke få sitt navn offentliggjort her hvis man ikke ønsker det). Alle bortsett fra de som har laget spørsmålene er velkomne til å delta!

Spørsmål:
1) Når fikk Holmestrand bystatus?
2) Hva heter huset/gården der Holmestrand Museum ligger?
3) Hvem representerte Holmestrand i Eidsvoldsforsamlingen i 1814? (Navn og yrke)

1) When did Holmestrand receive the privileged as a official "city"?
2) What is the name of the house where Holmestrand Museum is located?
3) Who represented Holmetrand at Eidvold ("The constitution gathering") in 1814? (Name and profession)

Send your answer together with your name and address to holmestrand.museum@gmail.com. The first three who answer correctly will recive the book: "Sjøfartsbyen Holmestrand",

Nettalbum

2009-11-01T10:00:00.000-08:00

Holmestrand Museum har et offentlig nettalbum, her vil vi fra tid til annen legge inn noen godbiter til dere. Her kan dere komme inn:

Holmestrand Museums Nettalbum

Vi har nå lagt ut albumet Louise Wold - Holmestrand- og omhegns bilder.

Kos dere og god søndag!

Andreas Munch

2009-10-30T07:08:00.000-07:00

Dikteren Andreas Munch (1811 – 1884) levde sine første barneår i Sande, hvor hans far var prest. Han var den første norske kunstner som fikk kunstnerlønn av Stortinget.

Hans diktning var særlig preget av nasjonalromantikk.

Under et besøk på Sommerro Pensjonat i 1853 ble han hedret med en serenade av Holmestrand Sangforening. Som takk for denne hyllest skrev har Holmestrandsangen. Han valgte en dansk melodi; Rudolph Bays ”Vift stolt paa Codans Bølge, rødvide Danebrog…. ”

Det var vel noen som syntes at dansk kraftpatriotisme passet dårlig all den tid vi var i union med Sverige. Dagens melodi ble komponert i 1901 av Hans Hannisdahl, som var lærer ved Den Tordenskioldske Skole.

Casper Friederich Hagemann

2009-10-30T07:06:00.000-07:00

C F Hagemann var den mest kjente av Gausens mange eiere. Han kom til Holmestrand i 1738 og kjøpte Gausen, hvor han bodde til sin død i 1775, 63 år gammel. Hagemann var overbirkedommer, amtsforvalter og overinspektør i grevskapet Jarlsberg. Han var involvert i Eidsfoss Verk og i Det Jarlsbergske sølvholdige Bly og Kobberverk, noe som til slutt ruinerte ham. Best huskes Hagemann for sin byggevirksomhet:
• Hovedbygningen på Nedre Gausen gård ca 1740.
• Weidemanngården ca 1765
• Hovedbygningen ved Eidsfoss Verk

Hagemannsveien går fra Backersgate, ned på Dunkebekk, langs sjøen, gjennom Hagemannsparken og opp til Skolegaten. Hele dette området lå i sin tid under Nedre Gausen gård, som var eid av Obirst Liutenant Casper Friederich Hagemann

David Christopher Weidemann

2009-10-30T06:47:00.000-07:00

David Christopher Weidemann (1800 – 1881) var korpslege, men også historieskriver og politiker både i bystyret og på Stortinget. Han ble omtalt som byens ”pot og pande” og hadde stor innflytelse på alle forhold i Holmestrand.

Dr.Weidemann var gift tre ganger og hadde hele 12 barn. Han eide et stort hus ved dagens sydøstre hjørne i krysset Weidemannsgate og Langgaten. Gården, som da ble kalt Weidemanngården, var opprinnelig bygget av C F Hagemann. Den gikk med i den store bybrannen i 1884 og ble erstattet med Sagagården, som i sin tur ble revet og erstattet med Hydros nye administrasjonsbygg, nå kommunens ”Helsehus”.

Flytting av Louise Wolds glassnegativ samling til klimastyrt magasin

2009-10-29T04:00:00.000-07:00

Holmestrand Museum får hjelp av Vestfoldmuseene avd. Nord-Jarlsbergmuseene til å ta vare på Louise Wolds enorme samling av glassnegativer. Dette innebærer å flytte samlingen til et klimastyrt magasin i Sandefjord.

Vi har en ca 35.000 glassnegativer som skal flyttes. Alle ligger i syrefriekonvolutter.

Glassnegativene til Louise Wold står i et klima med 12,3 grader og 33% luftfuktighet.

Hver gjenstand i magasinet på KOMMA har et eget nummer som gjør logistikkarbeidet og kartlegging av alle gjenstander enkel og grei.

Litt uskarpt, men hver hylle i magasinet på KOMMA har en egen strekkode som gjør logistikkarbeidet og kartlegging av alle gjenstander enkel og grei.

Hver "reol" har også en egen kode.

"Hjelp oss! Hva brukes denne til?"

2009-10-27T04:00:00.000-07:00

I museer rundt omkring finnes det mange rariteter - og de aller fleste museer begynte som "raritetskabinetter" hvor man samlet sammen gjenstander og annet mer eller mindre uten dokumentasjon. Slike ting finner vi også i Holmestrand Museum. Et eksempel på dette er denne gjenstanden som du finner i utstillingen "Verdensbyen":

"Hjelp oss! Hva brukes denne til?"

Vi vet ikke hva dette er, men vi vet hva det ikke er: Det er ikke til å barke med (fjerne barken fra stokk og kvist). Da hadde den mått hatt to håndtak. Denne har en festeanordning helt øverst. Kanskje den er en del av noe større som vi mangler? Vi har har blitt presentert med flere teorier fra besøkende. Av disse så står sammenligningen til en papirkutter fra et skolebarn ut og halmkutter fra en svenske.

Noen forslag?

Artig vogn!

2009-10-26T04:55:00.000-07:00

Er dette en barnevogn, en rullestol eller en kjerre?

Det store bildet er tatt utenfor Nedre Gausen.

På bildejakt!

2009-10-22T06:23:00.000-07:00

I de siste ukene har vi gjenfunnet noen gamle bybilder på glassnegativer fra Louise Wold-samlingen og fått scannet dem. I dag har vi tatt dem nærmere i øyesyn. Spennende! Hvor er dette bygget? Hva heter det? Når er bildet fra? Men hva er dette bygget, jasså det er revet/brent. Ja når var det? Kan vi datere det ut i fra Hvittingfossbanen? Hvor er dette gateløpet? Det er spennende med bildedykk! På sikt kanskje vi kan få en nettutstilling og vise noen?

Louise Wolds glassnegativsamling

2009-10-13T04:58:00.001-07:00

Holmestrand Museum får hjelp av Vestfoldmuseene å ta vare på Louise Wolds enorme samling av glassnegativer. Dette innebærer å flytte samlingen til et klimastyrt magasin i Sandefjord.

Dykk i arkivene

2009-10-13T04:33:00.000-07:00

På Holmestrand Museum holder vi i de siste årene katalogisert registret alle gjenstandene våre og begynt på bøkene. I sommer utviklet vi et dokumentsystem og har begynt det spennende arbeidet med å se igjennom alle dokumentene våre. Det er alt fra handelsavtaler med Hawaii til regler for Veliocipedridning i Holmestrand og dokumenter om slavehandel.

Bache-Gabrielsen

2009-10-10T04:44:00.000-07:00

Thomas Bache-Gabrielsen ble født i Holmestrand, nærmere bestemt på Leira. Hans historie fra Holmestrand til Cognac får du på Holmestrand Museum.

1700-talls kjøkken

2009-10-09T04:48:00.000-07:00

Grua på 1700-tallskjøkkenet. Museet har et fantastisk kjøkken og viser deg hvordan man drev hushold før i tiden.

Tips: se hvordan Grua har det i "Fattighuset".

Holstgården

2009-10-08T04:56:00.000-07:00

Fredrik Christensen Holst bygget Holstgården (museumsbygningen) i 1756. Huset var opprinnelig kvadratisk, men ble påbygget mot vest og fikk i 1797 sin nåværende form. Inngangspartiet mot Niels Kjærsgate er fredet.